Hva kan du kreve å få vite?

Du har rett til å se alle opplysninger om deg selv. Dette gjelder både faktiske opplysninger og vurderinger.

  • Eksempel: Dersom du krever innsyn i din arbeidsgivers lønns- og personalsystem, har du både krav på å få se faktiske opplysninger som for eksempel lønnsutbetaling, ansiennitet m.v. og eventuelle vurderinger av deg, for eksempel: «Hansen gjør mange feil og kommer ofte for sent».
  • Begrunnelse: I § 18 annet ledd heter det «Dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om a) hvilke opplysninger om den registrerte som behandles, …». «Opplysninger» må her forstås som «personopplysninger» som er definert i § 2 som: «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson».
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-003.html#18

Du har rett til innsyn i opplysninger, uansett om opplysningene har form av enkeltopplysninger, sammenhengende prosatekst, bilde eller lyd.

  • Eksempel: Du krever innsyn i opplysninger som din gamle folkeskole har om deg, og har da krav på innsyn i karakterer, beskrivelser av disiplinærsaker, klassebilde m.v.
  • Begrunnelse: Etter § 2 bokstav a er «personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson». I forarbeidene presiseres begrepet nærmere: «Eksempler på personopplysninger kan være opplysninger som foreligger i form av bilde, personens stemme, fingeravtrykk eller genetisk kjennetegn.» (Ot.prp. nr. 92 1998-99, s 101.) I § 3 sies det videre at loven (bl.a.) gjelder behandling av slike personopplysninger «som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler» og opplysninger som «inngår eller skal inngå i et personregister». I forarbeidene heter det at:  «Hvilket lagringsmedium som benyttes, er uten betydning så lenge identifikasjon er mulig.» (Ot.prp. nr. 92 1998-99, s 101.)
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#2

Du har bl.a. krav på innsyn i alle opplysninger som direkte er knyttet til deg. Det betyr at du har innsynsrett i opplysninger som umiddelbart er knyttet til din person (ditt navn, bilde e.l.).

  • Eksempel: Du henvender deg til forsikringsselskapet ditt og har da bl.a. krav på innsyn i alle opplysninger som direkte er knyttet til din person ved hjelp av navn, personnummer, polisenummer, kundenummer eller lignende.
  • Begrunnelse: «Direkte eller indirekte» blir bl.a. brukt personverndirektivet art. 1 bokstav a. Formuleringen ble også anvendt i lovforslaget i NOU 1997: 19, men ble tatt ut, angivelig for å gjøre lovteksten enklere. I Ot. prp. nr. 92 s 101 vises det imidlertid til direktivet samtidig som det understrekes at identifikasjonen kan være direkte eller indirekte.

Du har også krav på innsyn i alle opplysninger som indirekte er knyttet til deg. Opplysninger om din bolig, bil, hytte, bankkonto m.v. er opplysninger om deg som du har rett til å se, selv om den som sitter med opplysningene ikke er klar over denne tilknytningen.

  • Eksempel: Du eier et falleferdig, men bevaringsverdig hus som en bydelsforening har samlet inn opplysninger om. Selv om de ikke har funnet ut hvem som er eier, har du rett til å se opplysningene om huset fordi disse opplysningene indirekte er knyttet til deg som eier. Du kan også f.eks. kreve innsyn i aktivitetslogger på nettet som er knyttet til din personlige datamaskin selv om vedkommende nettsted ikke har identifisert deg som bruker.
  • Begrunnelse: «Direkte eller indirekte» blir bl.a. brukt personverndirektivet art. 1 bokstav a. Formuleringen ble også anvendt i forslaget til legaldefinisjon i lovforslagets i NOU 1997: 19 § 1 nr 1, men ble tatt ut, angivelig for å gjøre lovteksten enklere. I Ot. prp. nr. 92 s 101 vises det imidlertid til direktivet samtidig som det understrekes at identifikasjonen kan være direkte eller indirekte. Samme sted blir det angitt noen momenter i vurderingen av hvor indirekte en identifikasjon kan være.

Dersom opplysningene som du vil ha innsyn i gjelder mange personer vil innsynsretten kunne falle bort fordi opplysningene er for generelle til å regnes som «personopplysning».

  • Eksempel: Du krever innsyn i aktivitetsloggen på en maskin som står i korridoren på din arbeidsplass og som mange kollegaer kan benytte. Her gjelder ikke innsynsretten fordi loggen ikke forteller noe om noen bestemte personer og derfor ikke inneholder «personopplysninger»  i lovens forstand.
  • Begrunnelse: Spørsmålet om hvor usikker identifisering av personer kan være før vi kommer utenfor begrepet «personopplysning» (og dermed innsynsrettighetene), kommenteres ikke i forarbeidene til loven. En uttalelse fra Datatilsynet fra tiden før loven trådte i kraft antydet at dersom opplysninger kunne knyttes til flere enn 2 – 3 personer, ville de falle utenfor begrepet «personopplysning». Meget taler imidlertid for å utvide dette antallet dersom det er tale om en husstand, jf § 1 og formålet om å verne om privatlivets fred.
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#1

Dersom opplysningene kan gjelde flere, men en liten og avgrenset gruppe, må innsyn trolig kreves av alle de aktuelle personene i fellesskap. Dette gjelder typisk når personene hører til samme husstand/familie og har brukt internett-tjenester fra samme datamaskin. Uten slik felles henvendelse må innsynskravet trolig avvises med henvisning til unntak (lenke til unntak)(§ 23 bokstav c) i tilfelle der innsyn er utilrådelig p.g.a. forholdet til de andre i husstanden.

  • Eksempel: Et ektepar og deres eldste barn er brukere av samme maskin med samme internett-abonnement som er knyttet til husstanden. For å få innsyn i opplysninger som bare er knyttet til maskinen (og dermed indirekte til alle brukerne), må de tre brukerne trolig gjøre en felles henvendelse om innsyn.
  • Begrunnelse: Verken lov, forskrift eller forarbeider løser dette spørsmålet. Loven gjør ikke unntak for tilfelle der det er usikkert hvem opplysningene gjelder. Samtidig vil en slik usikkerhet kunne være grunn til brudd på kravene om sikring av konfidensialitet etter § 13. Det er da rimelig å velge en løsning som innebærer at innsyn kan skje under forutsetning av at de andre personene som opplysningene kan gjelde går med på dette. Dermed sikrer en innsynsretten samtidig som andres diskresjonsinteresser ikke blir krenket.
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#13