Grensene for individuelt innsyn

Du kan ikke kreve innsyn i hvorledes enkeltpersoner behandler personopplysninger for private og personlige formål. Retten til innsyn er heller ikke aktuell når opplysningene behandles for å bli brukt for journalistiske og andre opinionsdannende formål, eller som ledd i kunstnerisk eller litterær virksomhet.

  • Eksempel: En forfatter samler inn opplysninger for å skrive historien om Orderud-drapene. Personopplysningsloven gir ikke innsynsrett for de personene det blir samlet inn opplysninger om. En journalist innhenter opplysninger om hvilke norske dommere som deltar i Frimurerordenen og andre hemmelige brorskap. Dommerne har ikke krav etter personopplysningsloven på å få innsyn i hvilke opplysninger journalisten har fått tak i.
  • Begrunnelse: I lovens § 3 heter det bl.a. at «Loven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål» I lovens § 7 om forholdet til ytringsfriheten heter det: «For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII.» Innsynsbestemmelsen i § 18 gjelder m.a.o. ikke.
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#3

Innsynsretten gjelder ikke dersom opplysningene om deg bare blir behandlet for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål. Det innebærer at du i utgangspunktet ikke har krav på å få se opplysninger om deg som noen har samlet inn som ledd i meningsmålinger og vitenskapelige undersøkelser (se likevel neste avsnitt). Dersom opplysningene også brukes til andre formål, har du likevel rett til innsyn.

  • Eksempel: Du får en telefonoppringning fra Norsk Gallup med spørsmål om dine matvaner. Formålet med undersøkelsen er kun å lage statistikk som viser variasjoner i forbruket av kjøtt- og fiskeprodukter. Du svarte på samme type undersøkelse året før og ønsker å sammenligne svarene du har gitt. Slikt innsyn har du ikke krav på.
  • Begrunnelse: I § 18 siste ledd heter det: «Retten til informasjon etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom personopplysningene behandles utelukkende for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.» Annet og tredje ledd omhandler individuelt innsyn.
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-003.html#18

Du kan ha rett til innsyn selv om opplysningene bare blir behandlet for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål. Noen ganger kan et forskningsresultat, statistisk undersøkelse e.l. ha direkte innvirkning på din situasjon. I så fall har du krav på innsyn i disse opplysningene om deg selv (både de du selv gav og opplysninger som andre har gitt).

  • Eksempel: Du er med i en helseundersøkelse på arbeidsplassen der forskere ønsker å finne ut hvorledes støy virker inn på dine og dine kollegaers arbeidsprestasjoner.  Som ledd i undersøkelsen blir arbeidstakerne i perioder flyttet mellom soner med ulik støybelastning.  Selv om opplysningene utelukkende brukes til forskning (og f.eks. ikke til å endre arbeidsforholdene på arbeidsplassen), har du krav på innsyn i opplysninger om deg selv som inngår i undersøkelsen.  Årsaken er at opplegget for behandling av personopplysninger får direkte betydning for deg og ditt arbeidsmiljø (varierende støybelastning m.v.).
  • Begrunnelse: § 18 siste ledd sier at den individuelle innsynsretten: «gjelder ikke dersom personopplysningene behandles utelukkende for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.» Det er m.a.o. et vilkår for å gjøre unntak fra innsynsretten etter § 18 siste ledd, at behandlingen ikke får noen slik direkte betydning.
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-003.html#18

Selv om du ikke har krav på innsyn, kan den som sitter med opplysningene som oftest likevel gi deg innsyn som en «service» overfor deg. Det er derfor verd å spørre!

  • § 18 gir innsynsrettigheter men stiller på den annen side ikke opp noe forbud mot å gi opplysninger selv om ingen innsynsrett foreligger. Slike forbud kan f.eks. finnes i bestemmelser om taushetsplikt i særlovgivningen.