Tilfeller der innsyn kan nektes

Dersom det vil kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner:

  • Eksempel: Det kan for eksempel være at innsyn i hvilke opplysningstyper som behandles vil kunne røpe hvilke metoder som ble anvendt av etterretningstjenesten
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som  a) om de ble kjent, ville kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-003.html#23

Dersom det er nødvendig å holde opplysninger hemmelig av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger.

  • Eksempel: Trygdekontoret kan for eksempel holde tilbake informasjon om hvor de innhenter informasjon som de bruker for å avdekke trygdemisbruk, dersom innsyn ville ha gjort det mulig for trygdemottakere å unngå kontroll.
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som […] b) det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger.»
  • Lovtekst: http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-003.html#23

Dersom det må anses utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene, av hensyn til din helse eller forholdet til personer som står deg nær. I slike tilfeller kan opplysningene imidlertid gis til en annen person som kan fungere som din representant (forelder, advokat, lege og andre som kan opptre på dine vegne).

  • Eksempel: Det kan vanskelig tenkes tilfelle der denne unntaksbestemmelsen lovlig kan brukes for å nekte generelt innsyn. Unntaksbestemmelsen har først og fremst praktisk betydning for å begrense innsyn i personopplysninger om deg selv.
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som […] c) det må anses utilrådelig at den registrerte får kjennskap til, av hensyn til vedkommendes helse eller forholdet til personer som står vedkommende nær.» Det heter dessuten at: «Opplysninger etter første ledd bokstav c kan på anmodning likevel gjøres kjent for en representant for den registrerte når ikke særlige grunner taler mot det»

Dersom opplysningen er omfattet av taushetsplikt som er fastlagt i lov.

  • Eksempel:  Visse opplysninger om drift- og forretningsforhold er for eksempel underlagt taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 når det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Det kan tenkes tilfelle der en bedrift for eksempel vil kunne hevde at det er av konkurransemessig betydning å holde hemmelig opplysninger om hvilke informasjonskilder de benytter. Dersom denne innsamlingen av personopplysninger krever samtykke fra de det gjelder, vil personene som gir samtykket uansett vite hvilke kilder som blir anvendt. Det er i så fall vanskelig å tenke seg at opplysningen reellt sett kan sies å være hemmelig. I så fall er det heller ikke grunnlag for å nekte innsyn for personer som ikke er registrert.
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som […]  d) det i medhold av lov gjelder taushetsplikt for

Dersom opplysningen bare finnes i et materiale som er utarbeidet for intern saksforberedelse og ikke er utlevert til andre.

  • Eksempel: En avis planlegger for eksempel et konsept for skreddersydd markedsføring via Internett med bruk av personprofiler m.v. Planene er ikke ferdig, alt er på et helt forberedende stadium, og ingen opplysninger er gitt til andre. Avisen kan derfor nekte deg innsyn.
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som e) utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for den interne saksforberedelse og som heller ikke er utlevert til andre»

Dersom det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å gi informasjonen. Den generelle taushetsplikten for forretningshemmeligheter gjelder når opplysningen blir behandlet av et offentlig forvaltningsorgan. Det kan imidlertid også være andre situasjoner at det er av stor konkurransemessig betydning å hindre innsyn i forretningshemmeligheter. Loven åpner for å gjøre unntak fra innsynsretten også i slike tilfelle, men krever at de interesser som skal beskyttes må være «åpenbare» og «grunnleggende». Adgangen er med andre ord meget begrenset. Unntaket gjelder også for offentlig sektor, men her vil taushetspliktbestemmelser m.v. gjøre dette unntaket mindre praktisk viktig.

  • Eksempel: Et nettbasert forsikringsselskap er for eksempel basert på rutiner for informasjonsbehandling som representer noe fundamentalt nytt og som kan sies å være en vesentlig del av grunnlaget for eksistensen av selskapet. Det kan i et slikt tilfelle være at selskapet delvis kan nekte innsyn i hvorledes de behandler personopplysninger, forutsatt at dette er nødvendig å skjerme dette spesielle forretningskonseptet. Det skal imidlertid meget til for at slikt innsyn helt eller delvis kan nektes.
  • Begrunnelse: I personopplysningsloven § 23 står det bl.a. at «retten til innsyn […] omfatter ikke opplysninger som f) det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv.»